Nytt utstyr, nye muligheter!

Stolt som en hane drar jeg på meg mine nye løpetights og joggesko, nå skal det virkelig trenes! Jeg kaster ett siste blikk i speilet på vei ut og bråstopper, snur og går tilbake til kofferten, henter ut en treningsbukse og drar den over tightsen. Herregud, dette blir for dumt...må slutte å se meg i speilet før jeg går ut og innse at en tights skal være figursydd og vise alt fra valker til appelsinhud!

Vel, jeg traver i alle fall avgårde sammen med ett par kollegaer i godt driv mot bakkene i Åsen. Nok en gang kommer de bakkene tidligere enn jeg hadde trodd, men jeg biter tennene sammen og prøver å finne ett passende tempo. Har ikke kommet veldig langt opp i bakkene før jeg innser at jeg har aaaalt for mye klær på, så jeg åpner det som åpnes kan og jobber videre. Etter noen minutter til ser jeg stedet jeg bruker å stoppe på i det fjerne og begynner å drømme om hvor deilig det skal bli, men drømmen blir brått avbrutt da en av kollegaene mine stopper opp forran meg å spør: "Stakkars deg, sliter du med astma?" Hadde det ikke vært for at jeg var så sliten så skulle jeg ha kommet med en krass kommentar, men det eneste jeg klarte å stotre frem var: "Nei, pust, jeg, pust, er, pust, bare, pust, i, pust, dår..pust...lig, pust, for...pust...m!!!"
Tre pustepauser senere er vi på toppen med blodsukkeret på bånn, men heldigvis hadde jeg en proteinbar i lommen (takket være ett godt tips jeg hadde snappet opp!!!). Resten av turen går greit, helt til vi kommer til "mördarbakken". Her vil guttene måle krefter og legger på sprang, jeg stagger konkuranseinstinktet mitt og går i jevn fart opp! Er ufattelig sliten på toppen samtidig som jeg får flashback til påskeskiturene som barn, de andre er nemlig klar til å gå videre når jeg endelig har nådd toppen av bakken!!! Kjenner jeg går litt sur, men skjønner at det ikke er så smart å skjelle ut turkameratene mine bare fordi jeg er dårlig trent, så jeg holder klokelig munn og prøver å holde humøret oppe resten av turen.

Kommer i "mål" ett par minutter raskere enn sist og er fornøyd med det, 2 timer og 2 min på 12 km kjennes greit! Kan også konkluder med at mine ny sko var suverene og at tightsen fungerte som den skulle, altså ingen gnagsår mellom lårene ;-)

Viktige beslutninger!

Ja, jeg fortsatte å gå turer jeg. Hadde tross alt noen som bokstaveligtalt dro meg med ut, noe som gjør at den dørstokkmila blir en del kortere...Så da var beslutning nr 1 tatt, dette var absolutt en måte å komme i form på! (Hadde tross alt merket bedring selv etter to runder på 6 km og en på 10 km!)

Men beslutning nr 2 ble noe mer spesiell, for etter å ha analysert problemene som oppstod underveis grundig hadde jeg bare ett valg...Jeg måtte ha nytt treningsutstyr!!! En litt mandig beslutning der alstå!
Jeg ble på en måte litt forundret selv over konklusjonen, for som mange av dere vet så har jeg klesskapet fult av treningstøy allerede. Men det viser seg nå i ettertid at det er mer kosetøy en treningstøy! Å da mine venner, er det ikke rart at dørstokkmila blir lang...jeg har altså tidligere tatt på meg treningstøy i den formening at jeg skulle ut på tur, men når jeg har kommet i klærne så har jeg i stede fått en følelse av at jeg burde sette meg godt til rette i sofakroken med en god film og en pose potetgull!!

Da var det bare å begi seg ut på handletur, eller harrytur om du vil ;-) Sportsshoppen neste stopp!!
Nye joggesko var jo ett "must", hadde tross alt hatt mine siden høsten 2010. Har jo lest i avisen opptil flere ganger at joggesko er en forbruksvare. Så da ble det ett par nike sko, check!
Sokker gikk også greit, måtte matche skoene selvfølgelig...
Så kom det virkelig store problemet, skulle jeg gå til annskaffelse av en løpetights???? Det ville nok hjelpe på lår mot lår problemet, men...
Jeg liker som oftes å gå litt vide bukser, men selv jeg skjønte at det ikke ville fungere med sleng i tightsen! Etter ett par runder i prøverommet hvor jeg hadde studert meg selv nøye både forran og bak var jeg fortsatt skeptisk, men endte opp med en nike dri-fit capri tights som i værste fall ikke tok for mye plass i klesskapet!
Dro relativt fornøyd hjem og etter å ha testet løpetightsen i kombinasjon med diverse annet tøy i løpet av helga følte jeg meg klar til ny uke med nye turer på timeplanen!

På'n igjen!

Ja, for å være ærlig så er jo ikke dette første gange jeg prøver å komme i gang med trening igjen... Jeg har hatt mine forsøk de siste 12 årene med medlemskap på sats og diverse vidundermidler som skal hjelpe meg i gang både med å få kiloene til å rase av og muskler til å bygges (av fettreservene jeg har spart på i tilfelle krig eller sultkatastrofer)i en fei mens jeg ligger på sofaen og slapper av! Mulig det har noe med alderen å gjøre, men fornuften i meg sa at den rette veien å gå er å tilpasse inntak med uttak...ja altså ikke spise mer enn man forbrenner i løpet av en dag! Så,da vurderte jeg lenge å slutte å spise og ellers leve som normalt... Men,måtte fort innse at jeg heller må passe litt på hva jeg spiser og bevege kroppen mer. Det var en konklusjon med forpliktelser som startet i slutten av mars... Altså, jeg begynte å jobbe med ett prosjekt i Drammen hvor jeg har vært på heltid siden oktober 2011. Her har jeg mange hyggelige kollegaer og noen av dem har vært så snille at de har tatt meg med på treningsrunder både på treningsrommet og ute i Åsen. Men det var altså i slutten av mars at det startet for alvor!!! Jeg bestemte meg for å gå den "korte" runden i Åsen med to kollegaer en ettermiddag, ja det var en runde på ca. 6 km altså. Jeg var ikke helt sikker, men hadde en snikende mistanke om at jeg var i dårligst form av oss tre. Vi startet i godt driv ut av hotellet, med runkeeper aktivert og en vannflaske i hånda. Tok ikke mange minuttene før jeg kjente at beinhinnene synes det var en tøff start, men når man går med to litt eldre menn (ikke gamle, men en kort generasjon eldre enn meg!)vil man jo ikke virke pysete heller! Så da var det bare å late som ingenting og traske på, og det gikk jo fint helt til jeg innså at herfra går det bare en vei....oppover! Det var forsåvidt en jevn og fin stigning, men etter pusten min å dømme så kunne det like gjerne vært slik at jeg hadde løpt en mil med en bjørn halsende bak. Vel, for å gjøre en lang historie kort så måtte jeg ha tre puste pauser for å komme opp en stigning på ca 120 høyde meter, brukte hele 1 time og 4 minutter på de usle 6 km'erne, fikk krampe under tåballene på begge føtter og gnagsår på innsiden av lårene. Dessuten hadde fotballårene mine blitt til gele etter å ha gått ned den berømte zik zaken! Joda,jeg overlevde...men hadde fått litt av hvert å tenke på!

Min første blogg!

Ja da ser det ut til at jeg er i gang, phu var ikke bare enkelt å opprette en profil. Må si jeg er fornøyd med å tilhøre den generasjonen som "muligens ikke kan alt om data men tar sjansen på å trykke uansett". Kommer nok til å bli litt mer klabb og babb til jeg kommer inn i ting, men intensjonen er å fortelle litt om hvordan jeg prøver å komme i bedre form og muligens hvorfor! Det betyr ikke at jeg har en masse gode tips til hvordan DU kan komme i form, men du kommer til å få noen gode historier om min opplevelsen av å komme over den berømte dørstokkmila :-) Så med andre ord kommer du snart til å kunne lese om mine erfaringer, opplevelser, forventninger, oppdagelser og skuffelser. Det kommer til å være oppturer, nedturer og forhåpentligvis noen toppturer :-), koseturer, rusleturer, joggeturer og handleturer.