På'n igjen!

Ja, for å være ærlig så er jo ikke dette første gange jeg prøver å komme i gang med trening igjen... Jeg har hatt mine forsøk de siste 12 årene med medlemskap på sats og diverse vidundermidler som skal hjelpe meg i gang både med å få kiloene til å rase av og muskler til å bygges (av fettreservene jeg har spart på i tilfelle krig eller sultkatastrofer)i en fei mens jeg ligger på sofaen og slapper av! Mulig det har noe med alderen å gjøre, men fornuften i meg sa at den rette veien å gå er å tilpasse inntak med uttak...ja altså ikke spise mer enn man forbrenner i løpet av en dag! Så,da vurderte jeg lenge å slutte å spise og ellers leve som normalt... Men,måtte fort innse at jeg heller må passe litt på hva jeg spiser og bevege kroppen mer. Det var en konklusjon med forpliktelser som startet i slutten av mars... Altså, jeg begynte å jobbe med ett prosjekt i Drammen hvor jeg har vært på heltid siden oktober 2011. Her har jeg mange hyggelige kollegaer og noen av dem har vært så snille at de har tatt meg med på treningsrunder både på treningsrommet og ute i Åsen. Men det var altså i slutten av mars at det startet for alvor!!! Jeg bestemte meg for å gå den "korte" runden i Åsen med to kollegaer en ettermiddag, ja det var en runde på ca. 6 km altså. Jeg var ikke helt sikker, men hadde en snikende mistanke om at jeg var i dårligst form av oss tre. Vi startet i godt driv ut av hotellet, med runkeeper aktivert og en vannflaske i hånda. Tok ikke mange minuttene før jeg kjente at beinhinnene synes det var en tøff start, men når man går med to litt eldre menn (ikke gamle, men en kort generasjon eldre enn meg!)vil man jo ikke virke pysete heller! Så da var det bare å late som ingenting og traske på, og det gikk jo fint helt til jeg innså at herfra går det bare en vei....oppover! Det var forsåvidt en jevn og fin stigning, men etter pusten min å dømme så kunne det like gjerne vært slik at jeg hadde løpt en mil med en bjørn halsende bak. Vel, for å gjøre en lang historie kort så måtte jeg ha tre puste pauser for å komme opp en stigning på ca 120 høyde meter, brukte hele 1 time og 4 minutter på de usle 6 km'erne, fikk krampe under tåballene på begge føtter og gnagsår på innsiden av lårene. Dessuten hadde fotballårene mine blitt til gele etter å ha gått ned den berømte zik zaken! Joda,jeg overlevde...men hadde fått litt av hvert å tenke på!