En nesestyver!

I skrivende stund sitter jeg på jobb og koser meg med en saftig brownie og en kopp kaffe. Du tenker kanskje at jeg har fortjent det siden jeg har vært så flink å trene i 3 uker nå, men neida...!!!

Det gikk ikke helt som planlagt altså. Synes ikke jeg var veldig ambisiøs da jeg satte meg noen mål og første uka gikk egentlig veldig bra. Hadde kanskje ikke helt styrken til å ta push-ups hver dag i starten, med tanke på at dette er en type øvelse som garantert genererer treningsverk, men ellers var det meste overkommelig. Bestemte meg til og med for å finne frem målebåndet slik at jeg hadde muligheten til å se forbedringer! Så hva gikk galt???

Jeg har brukt en hel uke på å analyser hva som gikk galt og den lista ble laaaang! Det var vel ikke så mange seriøse punkter på den lista, men ett av problemene var faktisk at jeg fikk en strekk fra nakken og ned langs hele venstre skulder blad. Rett og slett en idrettskade ;-) Det er jeg nesten litt stolt av, for det betyr jo at jeg faktisk HAR trent!
Så var den noen nesten punkter, som nødvendige shoppingturer på ikea f.eks (må jo ha seng å stellebod i hus!!), men de fleste andre punktene på listen var mer dårlig unnskyldninger som "Åhh, da får jeg jo ikke sett Jakten på kjærligheten!!"

Den andre uka brukte jeg til å finne ut hvordan jeg skulle komme i gang igjen!
Ender alltid opp med den løsningen jeg VET fungerer men ikke lar seg gjennomføre.
Jeg savner lagidretten!!!!
Men på grunn av jobb og manglende tilbud i hjemkommunen så blir det med drømmen ;-(
Det finnes rett og slett ikke noen bedre måte å trene på. Der er det alltid noen andre som er avhengig av at du møter opp, noen andre som har regi på treningsøkta og motivasjonen til å bidra er alltid tilstede. Sist men ikke minst...det er GØY!!! Jeg synes egentlig all trening burde være med ball jeg!!
Så da er det ikke så lett å motivere seg til å gå, løpe, intervall trening og styrke.
Men jeg gir ikke opp, så i ettermiddag blir det intervaller på "mølla" og styrketrening etterpå ( må prøve å forbrenne den brownies'n i det minste! )

En merkedag!

Ja mine venner, dette er en merke dag....10 september altså! Det er mye å si om denne dagen: det er blandt annet 112 dager igjen av året, Nasjonaldagen til Gibraltar, verdensdagen for selvmordsforebygginging og det er 62 dager til min flotte kone har termin ;-)
Rent personlig for meg betyr denne dagen at jeg trer ut av de sommerslappe vanene og begir meg inn på en aktiv høst! Planen er klar og løftene står skrevet bak øret ;-)

Det har vært en laaaang sommer i år. Da tenker jeg ikke værmessig men på aktivitetsnivå og holdning. Det er noe med ordet "sommer" som får meg til å ta livet med ro, selv om været er dårlig og ferien er over. Jeg vil liksom ikke stresse med trening og mat så lenge kalenderen viser seg å være inne i sommerfasen! Her har jeg hatt en utrolig selvdisiplin i år!! Jeg har knapt nok rørt meg så pass at jeg har blitt svett siden uke 25 og frem til nå, altså til og med uke 36!! Det er faktisk lengre enn en vanlig skoleferie og helt uforståelig siden jeg bare har hatt 2 hele uker fri fra jobb i denne perioden! Å jeg som ikke trodde jeg hadde selvdisiplin...HA!

Men, nå blir det andre boller fremover, seriøst!!

Målet mitt er å gjøre knipeøvelser, ta planken og push-ups HVER dag. Dette vil ta i underkant av 5 min å gjennomføre i starten og er øvelser som raskt gir resultat.
I tillegg skal jeg trene/ gå tur/ være i bevegelse 3 ganger i uka og minimun 45 min per gang. Her er det greit med variasjon, men poenget er å få opp litt puls. Denne uka er jeg i restutisjonsfase etter en forkjølelse så da blir det en dag med styke og 2 dager ute i det fri for å teste kroppen litt, det blir spennende!

Så ett lite tips: Leste i VG for en tid tilbake at du skulle lære deg å kjenne kroppens signaler. Hvis kroppen hadde lyst på sukker så burde du spise spinat, for det var EGENTLIG det kroppen ville ha! Så da fikk jeg plutselig ett helt nytt syn på Skipper'n!!!

Feriehelvette!!!

Er så vanvittig fornøyd med meg selv om dagen, føler jeg har kommet inn i en treningsrutine! JIPPI!
Kan ikke huske sist jeg hadde rutine på treninga. Må ha vært i '99 tror jeg, i min storhetstid som fotballspiller på Halsøy damelag!
Har til og med fått inn litt variasjon i treningsplanen. Det blir noen kortere men mer intense runder, noen lengre rolige runder, lett styrketrening, knipeøvelser HVER dag (å det fungerer faktisk) og noen økter med intervaller. Det er så utrolig deilig å kjenne at kroppen trenger trening!

Men så kom ferien....
Jeg var optimistisk med tanke på at jeg bare skulle ha en uke ferie i sommer, det jeg ikke hadde tenkt på var at de kollegaene jeg gjerne går tur sammen med (og som er en stor motivasjonsfaktor!!) skulle ha både 3 og 4 uker ferie!!! ( I tillegg har vi hatt litt andre arbeidsoppgaver i sommer med andre arbeidstider som har gjort det vanskelig å samordne treningsturene.)
Følte moralen var sterkt svekket allerede første ferieuka på jobben...men jeg kom meg ut ett par ganger selv om intensiteten på turene var laber. Så kom min egen ferie uke, som egentlig blir 10 dager. ( fredag- søndag uka etter) Der klarte jeg pussig nok ikke klemme inn en eneste treningsøkt! Kjente at kroppen var missfornøyd med det, men den missnøyen gikk skuffende fort over og jeg rykket tilbake til start, igjen!!!!

Har kanskje i snitt fått inn en god treningsøkt i uka siden vi startet feriepuljene på jobben ( uke 24!!!) og kjenner meg særs lite fornøyd med det. Så nå gleder jeg meg til OL er ferdig og at alle er tilbake på jobb igjen med normale arbeidtider så pass at noen kan begynne å trene meg igjen!! For DET klarer jeg tydeligvis IKKE selv!

Flytsonen!

Jepp, jeg er i flytsonen...er ute å går 2-3 ganger i uka og kjenner at det er godt for både kropp og sjel ;-)
Kondisjonen har blitt bedre, muslene har blitt sterkere og vekta står på stedet hvil! Men, det har jeg bare bestemt meg for å overse, målet er tross alt å bli i bedre form...selv om det hadde vært hyggelig å se at pila på vekta gikk litt nedover!! Trøster meg med at muskler veier mer enn fett, sukk!!

Men, tilbake til dette med tightsen da...Det er en fin og varm ettermiddag og jeg har en avtale med en av mine kvinneligekollegaer om å gå tur, så jeg drister meg til å droppe buksa og gå bare i tights med den lengste t-skjorte jeg har over. Vil jo prøve å dekke front og bak så godt som mulig! Da jeg kommer ned i resepsjonen blir jeg litt glad, hun har nemlig også tights på! (men så er hun jo ett par vektklasser under meg da!) Kjenner at jeg kan dele min tightsfrustrasjon med henne og føler jeg får god støtte, men blir litt tankefull når hun sier: "Det største problemet for oss jenter og tights er jo at vi lett kan få kameltå!" Måtte tenke meg om ett par ganger før jeg skjønte hva hun mente...og var da veldig glad for at jeg hadde på meg lang t-skjorte!!!

Følte meg ellers lett på foten og da vi skulle starte på turen ned bestemte vi oss for å jogge. Det gikk jo forsåvidt greit det, men her må det handles igjen!! Det som står øverst på handlelista nå er ny sports BH og ( nedtur nr.1) Tena lady!!! WTF, jeg er tross alt bare 35 år og ikke har jeg født ett barn heller. Tanken er jo at jeg må begynne å jogge litt mer ettehvert for å øke intensiteten, men så lenge jeg er lekk som en sil så går det jo ikke!!! Dette er flaut, nå er det rett hjem å starte med knipeøvelser,basta!!!

Nytt utstyr, nye muligheter!

Stolt som en hane drar jeg på meg mine nye løpetights og joggesko, nå skal det virkelig trenes! Jeg kaster ett siste blikk i speilet på vei ut og bråstopper, snur og går tilbake til kofferten, henter ut en treningsbukse og drar den over tightsen. Herregud, dette blir for dumt...må slutte å se meg i speilet før jeg går ut og innse at en tights skal være figursydd og vise alt fra valker til appelsinhud!

Vel, jeg traver i alle fall avgårde sammen med ett par kollegaer i godt driv mot bakkene i Åsen. Nok en gang kommer de bakkene tidligere enn jeg hadde trodd, men jeg biter tennene sammen og prøver å finne ett passende tempo. Har ikke kommet veldig langt opp i bakkene før jeg innser at jeg har aaaalt for mye klær på, så jeg åpner det som åpnes kan og jobber videre. Etter noen minutter til ser jeg stedet jeg bruker å stoppe på i det fjerne og begynner å drømme om hvor deilig det skal bli, men drømmen blir brått avbrutt da en av kollegaene mine stopper opp forran meg å spør: "Stakkars deg, sliter du med astma?" Hadde det ikke vært for at jeg var så sliten så skulle jeg ha kommet med en krass kommentar, men det eneste jeg klarte å stotre frem var: "Nei, pust, jeg, pust, er, pust, bare, pust, i, pust, dår..pust...lig, pust, for...pust...m!!!"
Tre pustepauser senere er vi på toppen med blodsukkeret på bånn, men heldigvis hadde jeg en proteinbar i lommen (takket være ett godt tips jeg hadde snappet opp!!!). Resten av turen går greit, helt til vi kommer til "mördarbakken". Her vil guttene måle krefter og legger på sprang, jeg stagger konkuranseinstinktet mitt og går i jevn fart opp! Er ufattelig sliten på toppen samtidig som jeg får flashback til påskeskiturene som barn, de andre er nemlig klar til å gå videre når jeg endelig har nådd toppen av bakken!!! Kjenner jeg går litt sur, men skjønner at det ikke er så smart å skjelle ut turkameratene mine bare fordi jeg er dårlig trent, så jeg holder klokelig munn og prøver å holde humøret oppe resten av turen.

Kommer i "mål" ett par minutter raskere enn sist og er fornøyd med det, 2 timer og 2 min på 12 km kjennes greit! Kan også konkluder med at mine ny sko var suverene og at tightsen fungerte som den skulle, altså ingen gnagsår mellom lårene ;-)

Viktige beslutninger!

Ja, jeg fortsatte å gå turer jeg. Hadde tross alt noen som bokstaveligtalt dro meg med ut, noe som gjør at den dørstokkmila blir en del kortere...Så da var beslutning nr 1 tatt, dette var absolutt en måte å komme i form på! (Hadde tross alt merket bedring selv etter to runder på 6 km og en på 10 km!)

Men beslutning nr 2 ble noe mer spesiell, for etter å ha analysert problemene som oppstod underveis grundig hadde jeg bare ett valg...Jeg måtte ha nytt treningsutstyr!!! En litt mandig beslutning der alstå!
Jeg ble på en måte litt forundret selv over konklusjonen, for som mange av dere vet så har jeg klesskapet fult av treningstøy allerede. Men det viser seg nå i ettertid at det er mer kosetøy en treningstøy! Å da mine venner, er det ikke rart at dørstokkmila blir lang...jeg har altså tidligere tatt på meg treningstøy i den formening at jeg skulle ut på tur, men når jeg har kommet i klærne så har jeg i stede fått en følelse av at jeg burde sette meg godt til rette i sofakroken med en god film og en pose potetgull!!

Da var det bare å begi seg ut på handletur, eller harrytur om du vil ;-) Sportsshoppen neste stopp!!
Nye joggesko var jo ett "must", hadde tross alt hatt mine siden høsten 2010. Har jo lest i avisen opptil flere ganger at joggesko er en forbruksvare. Så da ble det ett par nike sko, check!
Sokker gikk også greit, måtte matche skoene selvfølgelig...
Så kom det virkelig store problemet, skulle jeg gå til annskaffelse av en løpetights???? Det ville nok hjelpe på lår mot lår problemet, men...
Jeg liker som oftes å gå litt vide bukser, men selv jeg skjønte at det ikke ville fungere med sleng i tightsen! Etter ett par runder i prøverommet hvor jeg hadde studert meg selv nøye både forran og bak var jeg fortsatt skeptisk, men endte opp med en nike dri-fit capri tights som i værste fall ikke tok for mye plass i klesskapet!
Dro relativt fornøyd hjem og etter å ha testet løpetightsen i kombinasjon med diverse annet tøy i løpet av helga følte jeg meg klar til ny uke med nye turer på timeplanen!

På'n igjen!

Ja, for å være ærlig så er jo ikke dette første gange jeg prøver å komme i gang med trening igjen... Jeg har hatt mine forsøk de siste 12 årene med medlemskap på sats og diverse vidundermidler som skal hjelpe meg i gang både med å få kiloene til å rase av og muskler til å bygges (av fettreservene jeg har spart på i tilfelle krig eller sultkatastrofer)i en fei mens jeg ligger på sofaen og slapper av! Mulig det har noe med alderen å gjøre, men fornuften i meg sa at den rette veien å gå er å tilpasse inntak med uttak...ja altså ikke spise mer enn man forbrenner i løpet av en dag! Så,da vurderte jeg lenge å slutte å spise og ellers leve som normalt... Men,måtte fort innse at jeg heller må passe litt på hva jeg spiser og bevege kroppen mer. Det var en konklusjon med forpliktelser som startet i slutten av mars... Altså, jeg begynte å jobbe med ett prosjekt i Drammen hvor jeg har vært på heltid siden oktober 2011. Her har jeg mange hyggelige kollegaer og noen av dem har vært så snille at de har tatt meg med på treningsrunder både på treningsrommet og ute i Åsen. Men det var altså i slutten av mars at det startet for alvor!!! Jeg bestemte meg for å gå den "korte" runden i Åsen med to kollegaer en ettermiddag, ja det var en runde på ca. 6 km altså. Jeg var ikke helt sikker, men hadde en snikende mistanke om at jeg var i dårligst form av oss tre. Vi startet i godt driv ut av hotellet, med runkeeper aktivert og en vannflaske i hånda. Tok ikke mange minuttene før jeg kjente at beinhinnene synes det var en tøff start, men når man går med to litt eldre menn (ikke gamle, men en kort generasjon eldre enn meg!)vil man jo ikke virke pysete heller! Så da var det bare å late som ingenting og traske på, og det gikk jo fint helt til jeg innså at herfra går det bare en vei....oppover! Det var forsåvidt en jevn og fin stigning, men etter pusten min å dømme så kunne det like gjerne vært slik at jeg hadde løpt en mil med en bjørn halsende bak. Vel, for å gjøre en lang historie kort så måtte jeg ha tre puste pauser for å komme opp en stigning på ca 120 høyde meter, brukte hele 1 time og 4 minutter på de usle 6 km'erne, fikk krampe under tåballene på begge føtter og gnagsår på innsiden av lårene. Dessuten hadde fotballårene mine blitt til gele etter å ha gått ned den berømte zik zaken! Joda,jeg overlevde...men hadde fått litt av hvert å tenke på!

Min første blogg!

Ja da ser det ut til at jeg er i gang, phu var ikke bare enkelt å opprette en profil. Må si jeg er fornøyd med å tilhøre den generasjonen som "muligens ikke kan alt om data men tar sjansen på å trykke uansett". Kommer nok til å bli litt mer klabb og babb til jeg kommer inn i ting, men intensjonen er å fortelle litt om hvordan jeg prøver å komme i bedre form og muligens hvorfor! Det betyr ikke at jeg har en masse gode tips til hvordan DU kan komme i form, men du kommer til å få noen gode historier om min opplevelsen av å komme over den berømte dørstokkmila :-) Så med andre ord kommer du snart til å kunne lese om mine erfaringer, opplevelser, forventninger, oppdagelser og skuffelser. Det kommer til å være oppturer, nedturer og forhåpentligvis noen toppturer :-), koseturer, rusleturer, joggeturer og handleturer.